Sist oppdatert: 21. oktober 2026
Som KI-oversikten vår fra juli er dette en artikkel med kort holdbarhet. Svindelmetodene endrer seg fra måned til måned, og tallene under er ferske per 21. oktober 2026. Les det som et øyeblikksbilde, ikke som en fasit. Poenget er ikke å skremme, men å gi et ærlig bilde av hva som faktisk skjer akkurat nå, og hva du kan gjøre med det.
Oktober er Nasjonal sikkerhetsmåned, og årets tema er «Digital dømmekraft – små valg, store konsekvenser». Det treffer godt. Overskriftene handler gjerne om avanserte angrep, men for de fleste av oss avgjøres det i et lite øyeblikk: om vi trykker på lenken, oppgir koden, eller legger på og ringer selv.
Tallene, og en god nyhet
Ifølge NorSIS' ferske undersøkelse er nærmere 500 000 nordmenn svindlet for penger på nett de siste to årene. Rundt 100 000 har fått BankID-en sin misbrukt, og nærmere 300 000 har betalt for varer eller tjenester de aldri fikk. Sju av ti tror ikke, eller er usikre på, om de klarer å kjenne igjen tekst og lyd som er laget med kunstig intelligens.
Det er den dårlige nyheten. Den gode er at forsvaret virker. Siden november 2024 har teleselskapene stoppet svindlere i å låne norske telefonnumre, og ifølge Nkom er over 100 millioner svindelforsøk med norske numre stanset de siste to årene. Ifølge Finanstilsynets tall falt svindeltapene i bankene med 265 millioner kroner fra 2024 til 2025. Nkom er ærlig på at ingen kan si nøyaktig hvor mye hvert tiltak har betydd, men retningen er riktig.
Svindlerne har svart med å tilpasse seg. Telenor ser mer misbruk av utenlandske numre, og at svindlerne prøver å flytte samtalen over til WhatsApp eller Telegram, der operatørenes filtre ikke når frem. Kunstig intelligens har ikke skapt ny svindel, sier Telenor. Den har gjort de gamle metodene langt mer effektive.
Slik prøver svindlerne å lure deg akkurat nå
Metodene er få, men de blir stadig bedre utført. Dette er de som går igjen denne høsten.
«Vi hjelper deg å stoppe svindelen.» Noen ringer og sier de er fra PayPal, banken eller en offentlig etat. Det er gjort betalinger i ditt navn, og du må hjelpe til med å stoppe dem. For å få det til må du installere en app, for eksempel AnyDesk eller TeamViewer, og i det øyeblikket har en fremmed tilgang til mobilen din. Frende Forsikring advarte i august om at svindlerne nå trekker pengene via Apple Pay fra kortet ditt, slik at du aldri får noen BankID-forespørsel. Mange har lært at BankID er varsellampen. Svindlerne vet det, og har lagt opp svindelen slik at lampen aldri tennes.
Besøk på døra. Finans Norge advarer mot svindlere som utgir seg for å være politi, bankansatte eller teknikere, og som kan dukke opp hjemme hos deg. Det høres for frekt ut til å være sant, men det skjer. Banken din sender ingen hjem til deg for å hente kort, kodebrikke eller BankID.
SMS fra en etat du kjenner. Statens vegvesen registrerte 770 svindelforsøk i sitt navn fra juni til september, 48 prosent flere enn året før. Svindel på SMS har økt fra 48 til 206 tilfeller på ett år, og september var den verste måneden så langt. Nesten halvparten handler om førerkortet, og AutoPASS er nest vanligst. Rådet fra Vegvesenet er enkelt: gå rett til vegvesen.no i stedet for å trykke på lenken.
En venn som trenger en kode. Du får en melding fra en venn på Facebook: dere kan vinne noe sammen, men da må du oppgi en kode du får på SMS. Koden er i praksis et midlertidig passord til kontoen din, og når du sender den, er kontoen ikke lenger din. Etterpå går den samme meldingen videre til vennene dine, fra din konto. På Instagram er varianten å be om et skjermbilde av en SMS med en lenke.
«Hei mamma, jeg har fått ny mobil.» En melding fra et ukjent nummer: barnet har mistet telefonen og trenger penger, og det haster. DNB skriver at det i dag ofte brukes KI til å manipulere stemmen i denne typen svindel, mens Telenor sier at avansert deepfake foreløpig ikke er mye brukt i svindelen de ser. Rådet er det samme uansett: ring barnets vanlige nummer, og still et spørsmål bare barnet kan svare på. Ikke skriv navnet til barnet selv. Det hjelper bare svindleren.
Hva dette betyr for en bedrift
Bedrifter har mer å tape, og svindlerne vet det. DNB melder at antallet bedriftskunder som er blitt bedratt, økte med 35 prosent i første halvår. Bare i juli oppdaget banken ti målrettede angrep mot personer med tilgang til bedriftskontoer, med en samlet angrepssum på rundt ti millioner kroner. Forskjellen fra vanlig svindel er at angrepene er skreddersydd. Der vanlig phishing kaster ut et garn, bruker disse angriperne krok.
Kunstig intelligens gjør dette vanskeligere å avsløre. Tryg varslet i sommer 43 000 norske bedriftskunder om direktørsvindel, og pekte på at svindlerne nå skriver feilfri norsk, kopierer språk og tone, og i noen tilfeller etterligner både stemme og utseende. Hvor langt det kan gå, viste en italiensk privatbank i høst. Ifølge Reuters fikk styrelederen i Fideuram en WhatsApp-melding som så ut til å komme fra konsernsjefen, fulgt av en telefon med en KI-klonet stemme. Resultatet var overføringer på 95 millioner euro, og bare rundt 53 millioner er sporet opp igjen.
Det som stopper dette, er ikke først og fremst teknologi. Det er rutiner:
To personer godkjenner hver betaling. Én person kan lures. To personer som begge må si ja, er langt vanskeligere å lure samtidig.
Ring tilbake på et nummer dere allerede har. Ber en leverandør om å bytte kontonummer, eller ber «sjefen» om en hasteoverføring, ringer dere opp på et nummer dere kjenner fra før. Aldri på nummeret i e-posten.
Hastverk er et varsel, ikke en grunn. Tryg formulerer det godt: jo mer det haster, desto viktigere er det å stoppe opp og kontrollere.
Gjør det trygt å si fra. I NorSIS' undersøkelse blant ansatte i småbedrifter er nær tre av ti usikre på om de klarer å håndtere digitale trusler, og 19 prosent er usikre på om de kan melde fra om en hendelse uten å få skylden. En ansatt som er redd for å si «jeg tror jeg trykket på noe feil», venter for lenge med å si det.
Når tjenestene vi stoler på svikter
Ikke alt handler om svindel rettet mot deg personlig. Datatilsynet fikk 282 meldinger om personopplysninger på avveie etter tilsiktede angrep i første halvår i år, mot 103 i samme periode i fjor. Den viktigste forklaringen er ifølge Datatilsynet at ett angrep kan ramme mange virksomheter samtidig, fordi de bruker den samme tjenesten.
Onsdag 21. oktober fikk vi et eksempel på hvor raskt det kan gå. To kritiske hull i PHP, programvaren som driver en stor del av verdens nettsider, gjorde at blant andre Digitaliseringsdirektoratet, innloggingstjenesten Feide og Universitetet i Stavanger tok nettsider ned mens de oppdaterte. NSM ba alle systemeiere oppdatere umiddelbart, men kjente i skrivende stund ikke til at hullene var blitt utnyttet.
For en vanlig bruker betyr det lite mer enn litt nedetid. For en bedrift med egen nettside er spørsmålet enklere enn det høres ut: vet du hvem som oppdaterer den, og hvor raskt? Vi har skrevet mer om hvorfor hosting og vedlikehold ble viktigere, og denne onsdagen er en god illustrasjon.
Fem vaner som stopper det meste
Legg på, og ring selv. Enten det gjelder banken, politiet eller Vegvesenet: ring tilbake på et nummer du har funnet selv, aldri på et nummer du har fått i samtalen eller meldingen.
Del aldri koder. Ikke BankID, ikke SMS-koder, ikke til noen. En kode noen ber deg om, er en nøkkel til noe som er ditt.
Ingen apper og ingen skjermdeling på oppfordring. Ingen seriøs bank eller etat ber deg installere et program for å «stoppe svindel».
Slå på innlogging i to trinn. NorSIS fant at 41 prosent ikke bruker det der det er mulig. Det er en av de enkleste forbedringene som finnes.
Avtal et kodeord i familien. Et ord bare dere kjenner, avslører en falsk «hei mamma» eller en klonet stemme på sekunder.
Hvor står vi, egentlig?
Kort oppsummert i oktober 2026: forsvaret virker, og tapene går ned. Men svindlerne har fått bedre verktøy, og de bruker dem til å gjøre de samme gamle triksene mer troverdige. Det som har endret seg, er ikke hva de prøver på, men hvor ekte det ser ut.
Derfor treffer årets tema for sikkerhetsmåneden så godt. Det er sjelden teknologien som svikter når noen blir lurt. Det er et lite valg, tatt i et øyeblikk med hastverk: å trykke, å oppgi, å installere. Den viktigste vanen er også den enkleste. Stopp opp, og ring selv.
Lurer du på hvor godt bedriften din står seg mot dette? Ta gjerne en uforpliktende prat.